Domsteinane på Sola
Et 250 år arkeologisk mysterium er gjenreist, Domsteinane på Domsheia. En steinring som har tiltrukket arkeologer og historikere opp gjennom tidene og som til tider ikke har vært synlig og som derfor har hatt et ”mystikk” preg over seg. I nærmere 10 år har Sola Historielag jobbet med å få fram og rekonstruere dette mektige symbolet fra en fjern tid. Kanskje et lite Norsk ”Stonehenge” ? Den første beskrivelsen vi kjenner av dette fornminnet ble skrevet ned av amtmann Bendix Christian de Fine i hans beskrivelse av Stavanger Amt. Han skriver som følger: ”På een sleet Plan oven for Sole-Sanden, Staar meget ordentlig i en accurat Circul omtrent 102 alen i omkreds (64 meter), oppreist 24 Graae Steene, som smaae Baute-Steene, hvor imellem hver af de høye Steene ligger circul-viis i Kæderad nogle med sær fliid samlede hviide runde Steene, saa store som maadelige Stykke-Kugler, og midt udi circulen er at see een firkantet oplagt flad Graae Sten, som et Bord, og tvende store hviide Steene hos sidde paa; Ligeledes ligger ovenmeldte slags hviide Steene atter i 8te lige rader fra 8te af de omkring staaende store Steene, viissende alle lige til Steen-bordet.” Bendix Christian de Fine 1745Da senere observasjoner fraviker fra de Fines beskrivelse har en tolket at han ikke har vært nøyaktig nok. Men som flere steder på Jærens kyst og Lista var strendene og jordene innefor utsatt for sandflukt og til tider dekket av flygesand. Dette har ført til at fornminnet til tider har vært helt eller delvis skjult, men også samtidig utsatt for sterk erosjon og forandring. For å bekrefte dette kan vi ta eksempelet med antikvar Nicolay Nicolaysen som i 1860-årene skrev om ”Norske Fornlevninger” i Stavangers Amt at det ikke mulig å gjenfinne stedet. Han skriver: ”Omtrent en halv fjerding fra Solegaardene og omtrent midt imellem disse og den søndenfor liggende gaard Reke er der et vistnok med urette kallet Thingsted, som dog siden omtrent 1790 har været aldeles skjult af flyvesand, saaledes at ikke engang dets plads bestemt kan paavises; det kjennes kun af de Fines beskrivelse af 1745, ifølge hvilken det bestod af en kreds, omtr. 34 alen i tverrmaal, med en opreist firkantet sten i midten og 24 lignende stene omkring.”