Del 2 om Domsteinane
Nils Henrik Sjöborg 1822 I 1822 skrev også den svenske arkeologen Nils Henrik Sjöborg i ”Samlingar för nordens fornälskare” om Domsteinane: ”Denna af 24 Domstenar bestående cirkel med 8 radier, laggde med hvita kullerstenar, har mycken likhet af en Persisk kyrkogård.” Sjöborg skriver videre at sjelden er steinene i sirkelen av ”normal” bautastein størrelse, men omtrent halve størrelsen av slike bautasteiner. Var de for store kunne man heller ikke sitte på dem, om dette virkelig var et dommer- eller tingsted. Alternativt stod man ved siden av dem. Vanligvis, forteller Sjöborg videre, bestod en slik dommersirkel av: sete for konge og dronning, deres befalshaver eller dommerens sete og et Idavallsbord, en flat stein som skulle tjene som bord like foran setene. Rundt dem var det seter til resten av tinget eller ætten. Det er spennende hvordan dette passer for ”Den fordna märkliga Domstensbana vid Sola i Norrige, hvas ungefärliga utseende… …tyckes hafva varit tingsställe för 8 härader eller socknar. Den tyckes haft både bord och stolar för Dommaren.” Også på Sola var det altså et steinbord i midten. Like ved er det plassert to steiner hvor to prominente personer kunne sitte. Dette er omkretset av en ring av små bautasteiner, en sirkel som er delt inn i åtte sektorer, som kanskje representerer 8 hærer eller distrikter. I 1860 kunne ikke Nicolay Nicolaysen finne Domsteinane. Men så, kun noen få år senere i 1879, kom konservator Anders L. Lorange fra Bergen Museum på tur til Sola og steinsirkelen på Sola var et naturlig mål. Ved hjelp av lokalkjente fant han steinsirkelen. Lorange var den første som gav en mer detaljert beskrivelse av selve monumentet. Lorange beskriver stedet omtrent som følger: En sirkel dannet av runde ”Kampestene” med en omkrets på 68 meter. Sirkelformen var sterkt opprotet og det var bare enkelte steder at steinene lå rette etter hver andre, i sirkelform. Noen steder lå de som små steinrøyser. En fjerdedel av den ytre sirkelen, ca. 18 meter, var helt borte. Størrelsen på steinene i sirkelen var omtrent som et ”Mandshoved”, men enkelte større og mindre. Omtrent en tredjedel av steinene var av hvit kvarts. Av bautasteinene var det nå kun to tilbake. Som de Fine registrerte også Lorange 8 steinsatte linjer fra sentrum og ut til ytterste sirkel. Fra tegningen til Lorange ser vi at den midterste strålen går så å si rett nord. Det nye i Loranges registrerting er en indre sirkel av 8 litt større runde steiner, omtrent 2 meter fra sentrum, en sirkel som altså har ligget rundt det store steinbordet. Disse 8 steinene hadde også vært bundet sammen av mindre runde steiner. Selve bordet var fjernet, og kun noen ”uregelmæssige Smaaheller” lå tilbake. Lorange var overbevist om at sentrum av sirkelen nok hadde vært som et bord og ikke som en stående bautastein, selv om det var nettopp dette Nicolaysen hadde skrevet; ”med en opreist firkantet sten i midten”. Lorange viste blant annet til de Fines tegning og I. K. Christies beskrivelse i bladet Urda 1 (1837); ”en paa Støtningen oplagt Bordsten.” I tillegg hadde en eldre kar på Sola fortalt Lorange at når farfaren hadde vært sør i utmarken og hentet lyng; ”…pleide han at hvile der, idet han ved at støtte Byrden paa Bordet (Midstenen) slap for at tage den af Ryggen.” Så Lorange var overbevist om at det faktisk hadde vært et stort steinbord i midten av sirkelen. Han ble ellers fortalt av ”Gamle Jakob Sole”, at denne midtsteinen hadde blitt flyttet til Ølberg og der brukt som tørkehelle i et tørkehus. Lorange fant steinen, men mente at størrelsen heller tilsa at dette var en av bautasteinene. Nils Andreas Svendsen kunne ellers vise Lorange en annen av bautasteinene. Den hadde nemlig faren Sven Tolleivson fjernet fra steinsirkelen og brukt som helle i naustet deres i Rægestranden. Den sistnevnte steinen fikk Lorange lov til å føre tilbake til steinsirkelen, mens den på Ølberg ville man ikke skille seg av med.
Anders L. Lorange 1879 I 1888 kom Boye Strøm med sin ”Topografisk Statistisk beskrivelse over Stavanger Amt”, og selvfølgelig kommer han ikke utenom Domsteinane. Men, han kom ikke med noen nytt, men spant stort sett på det som de Fine og Lorange beskrev.