Del 4 om Domsteinane
I november 1924 får direktør for Stavanger Museum, Jan Petersen et brev om at nå var Domsteinane helt ødelagt. Han reiser ut til Sola og får dette bekreftet. Steinene var borte og han politianmelder saken da det er påstand om tyveri av steinene. Saken blir etterforsket i ca. 1 år, men blir så avsluttet da ikke var mulig å konstatere hvem de skyldige var. Dette ”tyveriet” hadde nok sammenheng med at det var utskifting i dette området i 1924. Så i dette steinløse området, hva var mer enkelt enn å ta disse små bautasteinene og bruke dem til å markere sitt eget jordstykke.I 1955 blir misjonsprest og senere biskop og historiker Fridtjof Birkeli intervjuet i avisen Stavangeren om Domsteinane og han legger sin teori om hva ringen er brukt til. På slutten av artikkelen kommer han med hjertesukk og ønske om at steinringen må komme fram i dagen igjen. Han nevner også at opp gjennom årene har dette fornminnet har hatt besøk av flere utenlandske arkeologer, uten at dette er bekreftet. Stedet ligger så brakk og i 1967 skriver den unge arkeologen Bjørn Myhre fra Stavanger Museum i magasinet Hauk ok Heidni om dette glemte fornminnet og at de har planer om å grave det ut året etter. Avis artikkel med Fritjof Birkeli
Kåre Myklebust Men ingenting skjer før en lokal ildsjel i Sola Historielag, herredsagronom Kåre Myklebust, sakte begynner rydde i den tette buskfuruskogen hvor Domsteinane skulle ligge. Han arbeider alene i skogen gjennom flere år og området blir mer og mer åpent. Da det er tid for det og etter tillatelse fra fylkeskommunens ansvarlige arkeologer så går historielaget manngard og stikker etter steiner. Det blir funnet 245 steiner som blir merket med GPS. Det kan ikke oppdages noe mønster så kulturminne avdelingen i Rogaland Fylkeskommune bestemmer seg for å grave ut halve ringen. Dette skjer i 2006 og ca. 60 flere steiner blir funnet, men de kunne dessverre konkludere med at ringen er ødelagt. Laget får da tillatelse, i nært samarbeid med fylkes arkeologer å rekonstruere ringen mot at de opprinnelige steinene blir overgravd.
Plott av opprinnelige steiner mot rekonstruert ring Men å gjenreise et slikt monument er ikke bare enkelt. For eksempel hvor får en fatt i 24 bautasteiner og flere hundre småsteiner til sektor inndelingen. Historielaget merket fort at de som opprinnelig laget stedet må ha brukt lang tid og mye strev, fordi det ikke finnes stein i området i det hele tatt. Med godt vennskap til de lokale bøndene, får historielaget ”ta” tilbake gamle veg og jorde markeringer. Ved gjenkonstruksjonen ble det selvsagt brukt moderne redskap så det går lett, men med kun handmakt så måtte dette ha tatt tid og krefter. Så endelig, sommeren 2008, 263 år etter at Bendix de Fine registrerte fornminnet første gang så er det gjenreist eller mer korrekt, rekonstruert. Som mal har kulturminneavdelingen i Rogaland Fylkeskommune laget en ny tegning og benyttet Sjøborg sin tegning fra 1822 samt Anders Lorange sin tegning fra 1879.